Empati

 

                                                           

 

Begrepet empati kommer fra det greske empatheia. Ordet kan oversettes med innfølelse, samfølelse eller innlevelse. Å være empatisk vil si at du har evnen til å sette deg inn i hvordan en annen person opplever sin situasjon – ikke ut fra hvordan du selv ville ha opplevd situasjonen, men hvordan den andre med sin bakgrunn og historie opplever den.

 

Empati blir av og til brukt synonymt med sympati. Men de to ordene betyr ikke det samme. Sympati er en form for velvillig medfølelse, ofte i forbindelse med at vi synes synd på noen. Empati innebærer at du lever deg inn i en annen persons følelses- og tankeliv. Det kan i neste omgang skape både sympati og antipati (avsky).

 

Derfor er det feil å forbinde empati bare med positive følelser for et annet menneske. Empati kan tvert imot hjelpe oss med å avsløre mindre sympatiske sider ved motparten, for eksempel aggressive og manipulerende trekk. Det er naturlig at vi også kan få negative følelser overfor klienter og brukere, og at vi kan ha behov for å sette grenser.

 

I profesjonell sammenheng er empati en forutsetning for å oppnå nærhet og kontakt med brukeren eller klienten. Samtidig som vi «leser» hva som kan være vanskelig og vondt for vedkommende, er det viktig å se etter hva denne personen selv opplever som bra eller positivt, og å se at han eller hun kan gjøre noe for å mestre situasjonen selv.

 

Eksempel

Det er viktig at pasienter og brukere opplever at personalet handler empatisk, selv om vi ikke alltid kan hindre ubehag eller smerte. Hvis vi ser på omsorg som en plikt, vil den vi skal hjelpe, merke at det ikke ligger varme og oppriktig interesse bak det vi gjør. Han eller hun vil føle seg til bry.

 

Even arbeider i barnehage. Vanligvis er han veldig oppmerksom mot barna og opptatt av hvordan de har det. Men i dag har han tankene helt andre steder. Han og kjæresten skal flytte sammen og har lagt inn bud på en leilighet, som er så fin! Det er andre som har lagt inn bud også, så Even venter spent på telefon fra eiendomsmegleren.

 

Hans på tre år har slått seg og kommer gråtende til Even for å få trøst. Even tar Hans på fanget og klapper ham på kinnet. «Så, så, det går nok over,» sier han fraværende. Hans er slett ikke fornøyd med denne trøsten. Han hopper ned fra fanget til Even og løper til en av de andre ansatte i stedet.