Fantasi vennen

Mange barn har "Fantasivenner", venner som bare finnes i fantasien. Disse vennene er nyttige, for en kan "snakke" med disse vennene om absolutt alt mulig.  Vennen er også til å stole på, de sier ikke noe til noen.

Dette kan vi bruke i sjelesorgen også. Mennesker kan bli oppfordret til å snakke til "noen" som eksisterer i deres "fantasi". Ved å snakke, selv om ingen hører, så bevisstgjør en det en tenker på. Dette er i seg selv viktig. Men en får også muligheten til å gjøre noe med det en snakker med "fantasivennen" om. En får bevisstgjort det en tenker på, å det en får bevisstgjort, har en også en mulighet å gjøre noe med.

Jeg har også tenkt tanken at Jesus kan ha samme funksjon for troende voksne, som fantasivenner har for barn. En venn å snakke med om alt, og som alltid er tilstede, på samme måte som fantasivennen.