Jeg har hatt en fin leseropplevelse i sommer. Jeg leste de fire evangeliene, og stanset kun ved de stedene der Jesus møter mennesker. Det er mye spennende lesning. Jesus lot seg jo hele tiden hefte av alminnelige menneskers små og store problemer. Så karrieren hans måtte andre ta seg av.

Jeg ser noen fellestrekk når Jesus møter mennesker. Jeg kan lese og se hvordan har ser lys i menneskers øyne. Han skinner på mennesker. Og badet i lyset fra hans øyne blir mennesker vakre. Jesus løftet alle mennesker han møtte, opp. Opp av fornedrelsen og fortvilelsen. Opp av bitterheten og hatet. Opp av det tapte selvbildet. Opp av sykdom. Opp av død.

Jesus hørte på mennesker og lot dem fortelle sin fortelling til de var ferdige. Han avbrøt dem ikke. Og så sa han hva han hadde å si. Han hjalp mennesker til å forandre sin livsfortelling. Alle som møtte Jesus, hadde fra da av en ny fortelling om livet sitt. Hva var det som skjedde? Hatet i folk og bitterheten fant en endestasjon da de møtte Jesus.

Slik er det den dag i dag, og det er derfor vi bygger kirker og går til gudstjeneste. Det går an å møte Jesus gjennom hans ord og hans ånd. Og det går an at mitt hat og min bitterhet og fortvilelse finner en endestasjon når jeg møter Jesus.

”For det navn må hatet vike, - for det navn må ondskap fly, - for det navn skal rettferds rike skyte friske skudd på ny.”
 

I dag kan du møte Jesus gjennom hans ord og hans ånd. Men du må møte han uten å forstille deg. Forstillelse ender alltid i fortvilelse. Men hos Jesus får vi mot til å droppe forstillelsen. Å være nakne og ærlige. For det lys vi møter hos Jesus, er et varmt lys, - ikke et kaldt! Det er et lys som ånder av kjærlighet, av godhet, av tilgivelse.

Jesus løfter oss opp, opp av fornedrelsen – tilbake til livsgleden. Og når livet vårt er over, så løfter han oss inn i Guds fremtid.

For ”Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys, Jesu navn!”