Skam er det ved oss som ingen må se, det dreier seg om en følelse av at noe må skjules. Skam er det følelsesmessige utrykk for feiltrinn.

Skam handler om å ha gjort noe en ikke skulle ha gjort, eller å ikke være slik en skulle ha vært.

Skam viser seg ved forlegenhet, selvfordømmelse, frykt og flukt.

Skam kommer av at vi har krenket våre egne normer, regler som vi har i vårt samfunn, og verdiene vi har. Dette kan vær hjemmets og familiens verdier, skolen, venner og samfunnet.

Skam kan være påført oss, og vi får en skamfølelse. Dette kan skje uten at vi selv har mulighet til å hindre det. Dette skjer i overgreps sammenheng, der overgriper lett påfører offeret skam.

Begrepene synd og skam henger ofte tett sammen. Det er det viktig å skille mellom begrepene, da en ikke nødvendigvis har begått synd for å føle skam. Et overgrepsoffer har ikke begått en synd, men vil føle skam.

Det motsatte av skam er åpenhet og ekthet. Hvis vi ikke kvitter oss med skammen, blir den en del av oss, og vår livsstil. Den blir en trelldom som gjør at vi blir bundet. Friheten er tatt fra oss, og vi mister kraft, og kanskje også livslysten.

Skam kan også bli påført oss av våre vaner, som mat, sex, alkohol og irrasjonelle tanker.

I sjelesorgen kan Gud helbrede spontant, men forandringen vil som regel skje som en prosses over lang tid.