Ventesorg

Ventesorg er et relativt nytt ord. Hvordan en skal definere bruken av ordet, tenker jeg vil gå seg til etter hvert som det blir kjent. Ordet er forsøkt  definert i fagmiljø der en jobber med barn og familier med alvorlige og livstruende sykdomer, og Norsk Språkråd oppfordrer til å spre bruken av ordet.

Ventesorg, et ord som dekker så mye og er så vakkert og skjørt. Det er et ord som dekker en tøff og vanskelig prosess, og kan brukes i sorgens mangfoldige landskap.

Ordet dekker innholdet i situasjonen som mange befinner seg i når barnet, eller noen som står en nær, går inn i livets sluttfase på grunn av alvorlig sykdom eller alderdom. "Håpet" er ikke der lengre og man venter, venter på at det unngåelige skal skje. Usikkerheten og alle følelsene, spørsmålene man har i fasen mellom å vente på at noen skal dø og sorgen en "vet man" går i møte. Det kan også dekke situasjonene og sorgen for den som har fått en alvorlig livstruende sykdom.

Helsepersonell, leger, prester, diakoner og andre involverte vil møte barna, foreldre og andre som har og bærer på denne sorgen.

Respekt, ydmykhet og varsomhet er nøkkelord i møte med disse menneskene og deres familier.

***

En tapper mor satte dette ordet på situasjone å leve med et dødsykt barn.

Ventesorg

Rundt meg faller de fra, alle disse barna jeg har vært så priviligert å få lov til å bli kjent med. Snart er det bare hun igjen.

Jeg ser mødre og fedre i revnende sorg i kirken der de tar farvel med barnet sitt. Små bamser pryder kistene, kranser formet som engler ligger på. Og hver gang blir jeg minnet på at en dag snart står jeg selv der.

Det er så naturstridig å skulle overleve sine barn.

Mens vi venter sørger vi. Hver dag, hvert minutt er den der

Ventesorgen

 Det er så dekkende.